Helt siden jeg var barn har jeg likt å skrive. Skrivingen har imidlertid stått stille i lange perioder på grunn av stor arbeidsmengde og små barn.

​

Å skrive blir, som lesing, en slags virkelighetsflukt. Under berettelsenes gang blir du transportert inn i en annen verden du er med på å skape. Det er et privilegium å sitte med et slags internt sjakkbrett og manøvrere sitt folkegalleri.

​

Som mange forfattere er det også temaer, funderinger og bilder i ord jeg ønsker å formidle. Som i de fleste uttrykksformer; kunst, musikk, film og litteratur, ønsker man å dele med andre, fra tanke til tanke. Å dele med andre er avgjørende for å få respons på historiene, formidle det du vil si eller få andre til å reflektere rundt bestemte temaer. Målet mitt er å gi leseren en opplevelse og forhåpentligvis gi opphav til nye tanker og perspektiver.

​

Når det gjelder barnebøkene, så begynte det da jeg leste for barna mine. Da vi hadde lest de bøkene vi hadde hjemme, begynte jeg å lage mine egne historier. Den ble en populær føljetong om kveldene. Senere har jeg tatt opp noen av historiene fra den tiden, men også funnet opp nye.

​

Det er eventyr, ingen påvirkning eller læring. Barn i vår digitale tidsalder fulle av nyheter, trenger eventyr. Det appellerer til fantasien.